Når skal jeg få sove?

Hører på atm:


Hvorfor får jeg aldri sove? I det siste har det vært et mønster. Enten er det på den måten at jeg får sove når jeg ikke skal noe dagen etterpå, men hvis jeg skal noe, får jeg ikke sove, mens nå nylig har jeg sovet ca annenhver natt, fordi annenhver natt er jeg dautrøtt fordi jeg ikke sov natten før. Ellers er det ikke sjanse. Litt irriterende i grunn...

I morgen braker det løs! Vossa Jazz! Ble spurt om å ha ansvar for garderoben, og sa ja. Ble dradd inn i voksenverden med ansvar og fikseselv greier.

Hører på:


Visste ikke helt hva jeg sa ja til. Men jeg angrer ikke. Har lært kjempe mye. Og det har vært så godt å føle at noen trenger meg, stoler på meg, og ikke minst at de tror at jeg kan klare det. For det har ærlig talt vært en følelse det har vært mangel på de siste 3 årene. Så nå har jeg endelig vaktlisten noe lunde på stell, med noen småfeil og/eller problemer vi skal ordne senere i dag. Det som virkelig blir hardt er å jobbe til tre, halv fire, uten å ha sovet i natt. Og så er det ikke snakk om å få sove ut dagen derpå! Nei! Det er møte klokken halv ni igjen!

(Jiiz! Klarer ikke å la vær å elske den sangen!)

Men jaja, skal ikke klage. Greit nok, jeg får ikke betalt for det. Men jeg tenker mer på dette med å få kontakter, og erfaring. For det kan komme bedre med det, enn penger. Og det blir jo gratis mat, så sånn sett sparer jeg penger for middag hele helgen, så for meg så blir det jo nesten en slags betaling. Men det blir en hard helg! Glad det er påskeferie etterpå!

Har så mange planer for påskeferien! Skal grille, øllings med Oda, klippe meg hos Ingrid, og så tenkte jeg kanskje helt definitivt at jeg skal pierce nesen!



Pierce nesen er noe jeg alltid har hatt lyst å gjøre, men ikke turt. Men etter tatoveringen så er det ikke så skremmende lenger. Pluss at det er et snev av "kvartlivskrisen" min. Hvis jeg ikke gjør det nå, er jeg redd for at jeg skal komme til et punkt der jeg føler meg for voksen for sånt og ikke gjør det. Så derfor, hvorfor ikke? Hvis jeg om et år føler meg for voksen for piercinger (blir jeg veldig skuffet over meg selv), så kan jeg i hvert fall si at jeg har hatt det. Men tror ikke det kommer til å skje. Har aldri lyst å bli en kjedelig voksen som kler seg fornuftig, og slutter å bry seg. Bare lar seg gå mer og mer i ett med folkemengden, blir en av saueflokken. Jeg er et svart får uansett, så hvorfor ikke utnytte det.



Jeg må rett og slett begynne å leve. Hvorfor sitter jeg på ræven og venter på at videregående skal være over? Hvorfor er jeg ikke ute og lever og har det kjekt? Hva feiler meg? Hvorfor gidder jeg å bry meg? Hvorfor gidder jeg å prøve å være så forbanna jævlig voksen hele tiden? Hvorfor planlegge? Hvorfor ikke gjøre så mye uansvarlig og dumt så fort som mulig, når jeg fortsatt er ung og kan skylde på det når jeg blir eldre?

Jeg oppdaget det når jeg ble 18, at jeg har på langt nær ikke gjort så mye dumt som jeg hadde håpet på før jeg ble myndig. Kanskje jeg rett og slett har en liten kvartlivskrise, sånn som nevnt ovenfor? Uansett vil jeg ikke lenger sitte hjemme og tenke at alt er jævlig og kjipt, når det er en verden der ute som venter på at jeg skal ta del i dens ødeleggelse.



Random fakta:
De to siste låtene er fra yndlingsplaten min fra da jeg var mindre, sammen med Billy Joels Glass House, og Nils Lofgrens Night after Night.