Folkehøyskole; dag en.

Vi kjørte fra Espeland natt til fredag ved midnatt. Jeg lagde til meg et rede i baksetet med dyne, puter og teppe. Der lå jeg og småsov, hørte på ipod og drakk pepsi max. Jeg klarte meg ganske fint der, helt til vi begynte å nærme oss. Da begynte mangelen på søvn og nervene å slippe til. Jeg lå i vært fall der i baksetet og fant opp tekster til Deilig er jorden, eller som den heter på Voss, Fager er jordi, som så klart ble Fager er mor di. For å gjøre kjøreturen min litt kortere, og alle andres litt lenger.

Kom til Grong og ble overfalt av staudene, men det var greit. Avvæpnet situasjonen veldig, og man følte seg litt mindre dum. Men hvem kan vel unngå å føle seg i det minste litt dum når man går sammen med mamma? Haha. Man blir liksom 10 år yngre med en gang. Ikke det at jeg ikke satt veldig pris på at de kjørte meg helt opp hit, og hjalp meg med å få sakene mine på plass, men man kan jo rett og slett ikke unngå det.

Uansett, så var vi kommet til Grong ja, og fikk pakket ut, kom seg på nett og fikk en liten omvisning på de viktigste stedene. Etter det gjorde jeg atter et mislykket forsøk på å installere the sims 3's tilleggspakker. Nok en gang samme feilmelding. GAL. Men det er vel sikkert like greit nå i begynnelsen. Man er så redd for å gå glipp av noe, noe man sikkert ikke slutter med når det er så mye som skjer hele tiden. Men synes staudene gjør en veldig bra jobb med å hjelpe oss i gang med aktiviteter og samtaler, for ikke å snakke om å videreføre toleranse ovenfor andre mennesker. Det vil jo alltid være folk man misliker, men bare det å prøve å oppføre seg som folk mot dem uansett.

Jeg er VELDIG fornøyd med rommet jeg har fått. Jeg ønsket enkeltrom, og fikk dobbeltrom. Helt for meg selv. Så har dobbelt opp av alt, noe som er en god ting ettersom at jeg virkelig har tatt med meg nesten alt jeg eier hit... Til og med platespilleren er på plass! Angrer på at jeg ikke tok med meg et teppe da, men det blir vel en liten tur til Namsos en dag, sånn at jeg kan kjøpe mer sengetøy og eventuelt da et teppe.

Jeg har møtt en god del folk til nå. Jeg har jo møtt opp en dag før skolen begynner, noe jeg overhodet ikke angrer på, ettersom jeg nå har begynt å bli litt husvant, og begynt å kjenne et par stykker. Det hadde sikkert vært mye vanskeligere hvis jeg hadde kommet samtidig som de 50-60 andre elevene som skal komme. DA er jeg glad jeg ikke er staude! For det blir nok noe hektisk. Vi kom i hvert fall i kontakt med folk i røykehjørnet, så klart. Det er og blir den mest sosiale plassen uansett hvor du er, for alle har noe til felles, en dårlig vane. Og alle som ikke har den hater deg nesten. Uansett, èn ble fort til fire, så ble det åtte, ni, osv. Vi endte opp med å sitte å bli litt kjent med hverandre en stund i peisstuen. Etterpå fant vi ut at vi skulle spille volleyball. Jeg suger i volleyball, men kjekt er det. I det minste når vi ikke holder telling på poengene(vi vant!). Jeg har allerede drete meg loddrett ut. Skulle sørve, eller hvordan i huleste heiteste det skrives, fikk ballen trillet til meg, klarte å trakke på den, og så sa det dunk. Så klart det sa dunk... Rett på rygg, og fikk all luften slått ut av meg, men jeg klarte ikke å slutte å le, eller å hikste. Hikstet lenge etterpå. Klarte bare ikke å få tilbake luften, eller å slutte å le. Men jeg var egentlig ikke så flau. Litt, så klart, men det var jo helst morsomt. Men nå har jeg føkket opp halebeinet igjen. Det får liksom aldri fred det! Forrige gang sklei jeg på isen ned fra skolen. Plutselig så jeg føttene mine, og fikk tid til å tenke, hey... dere skal ikke være her oppe. Ka-donk. Hadde vondt i et år etterpå, men fant aldri ut hva det var. Det er ikke noe vits å sjekke halebeinet uansett, for det er ingenting som kan gjøres. Så det får bare være. Er bare lei at mitt aldri får være... Uansett, vi spilte ganske lenge tror jeg, og etterpå gikk vi tilbake til peisstuen og pratet igjen en stund, til det begynte å bli på tide å legge seg, noe det virkelig er. Så jeg tenker vi avslutter her, og kommer tilbake i morgen når jeg sikkert har mer å fortelle om.

Da legger jeg sikkert ut bilder også, fra rommet mitt, som jeg er meget fornøyd med, som sagt tidligere.

Når ikke-teknologien svikter..

LOST THE GAME!.... and so did you!

Så ble man slept tilbake til bloggen. Jeg gikk i innkjøp av en dagbok, som er mye mye mer koselig enn blogg. Hvorfor? Fordi det er elefanter på den! Med GLITTER!

Uansett. Så glemte jeg kulepennen min nede... så det gikk ikke helt dette her med dagbok i dag. Så da tømmer jeg ut min mentale bossbøtte her i stedet.



I dag har det vært den siste dagen min i Bergen. Kjemperart! Det er ofte sånn med bergensere, at uansett hvor man drar lengter man hjem. Dagen er blitt brukt på Ikea for å kjøpe de siste nødvendighetene. Jeg tror jeg begynner å bli klar. Og jeg har faktisk begynt å glede meg, og ikke bare stresse. Nå har jeg fått gjort unna mesteparten av pakkingen, så nå må jeg bare støvsuge og vaske rommet mitt, så er jeg good to go! Sånn mer eller mindre i hvert fall. Så dette er altså siste gangen jeg ser pappa før 14 oktober, mormor og morfar også. Med pappa var det greit nok, selvfølgelig trist, men han har uansett skaffet seg Skype, så kommer jo på en måte til å se han. Der er det verre med mormor og morfar, for jeg tviler på at de er helt inne i den type teknologi.



Jeg begynte nesten å gråte. Det var veldig rart, for jeg er ikke den typen egentlig, og det er jo ikke SÅ lenge før vi sees igjen! Det var bare det at når jeg klemte morfar, så slapp han ikke. Og så sa han: Dette går bra. Du har så godt av det. Du kommer til å bli så sterk!
Da var det like før slusene åpnet seg, og så hadde mormor tårer i øynene. Jeg ble litt sånn, herregud! Jeg fikk to eldre til å gråte! Jeg er et forferdelig menneske!



Men nå burde jeg legge meg. Laang dag i morgen. 12 timer til Grong. FANTASTISK.