Jeg liker at jeg fort kan bli fascinert av ting. Det gir meg en god følelse i magen. Jeg kan bli fascinert av veldig små ting, og så bare for en dag, så kan jeg engasjere meg, og glede meg over alle de små tingene. Det tror jeg er en fin egenskap å ha. At man ikke alltid bare skal bry seg om seg og sitt. At man kan sitte og høre på hva andre har å fortelle, med en genuin interesse. At man kan dele andres og sin egen lidenskap. Jeg får alltid en veldig trang til å fortelle om ting som har skjedd, og ting som interesserer meg. Jeg er ikke flink å fortelle. Jeg snakker alt for fort, av og til kan jeg begynne å stamme, jeg snakker alt for lenge, og sier gjerne akkurat det samme gang på gang, og lar ikke alltid andre komme til. Det vet Lisa alt om i hvert fall. Men jeg er glad for at jeg har folk rundt meg som godtar det. Som kjenner meg så godt, og kanskje det til og med er en av grunnene for at de liker meg. Det er en av mine negative sider, men med andre ord, så liker de det fordi det er en del av meg. Det er ekte vennskap, å elske noen for de positive, og kanskje særlig de negative sidene deres. Det er kanskje nettopp derfor de er så gode venner, fordi de er så trygge på hverandre at de faktisk tør å slippe løs de negative sidene sine, og vite at den andre kanskje blir irritert, men like vel tørre å bare få dem ut, fordi de vet at i helheten, så betyr det ingenting.
Ingri, med sin uforbederlige dysleksi, urovekkende høye latter og den store kaffikoppen. I dag så tenker jeg mye på førsteklassen, da du og jeg gikk rundt og bråkte i musikkens ganger. Ingen av oss hadde noe som helst å gjøre der, men du tok i det minste til fornuft i tide. Vi var håpløse. Vi har brukket x antall planker rundt om kring på skolen, med bla naturfagsforsøkene våre, og bare latterkramper. Mitt første minne med deg var da vi hadde vært på coop og kjøpt iskaffi og bringebær! Fine minnene :-)
Linn, som alltid pleide å være ved min side på skolen (når vi var på skolen da), og sitt "upåklaaagelige" pågangsmot om morgenene, og sitt trygge smil som alltid er der. Jeg savner hverandaen din, der vi satt utallige skolenetter til langt på natt og kikket på stjernene, hørte på Kaiser Chiefs og Rufus Wainwrigt og snakket om hvor jævlig alt var. Av og til om de fine tingene også, sånn som stjernene, drømmer og gutter. Jenter også forsåvidt. Jeg husker at jeg var livredd deg i begynnelsen på Voss Gymnas. Du gikk rundt og kommanderte alle rundt, og virket som du hadde hele verden i hånden. Helt til den dagen jeg møtte Kim Erik, og han sa at jeg ikke TRENGTE å stryke deg på armen hele tiden, selv om du sa jeg skulle gjøre det. PLUTSELIG oppdaget jeg at jeg var høyere enn deg ;-)
Line, med sin høye kjærlighet for alt som er søtt, beinharde viljestyrke (for ikke å snakke om ROMPE!), middelmodige rim og smittende latter! TENK at om jeg ikke hadde gått for den fæleste, kaldeste og ekleste hybelen på Voss i første klasse, så er det ikke sikkert vi hadde vært venner. Du er vel det eneste positive som kom ut av det. Vel, deg og den skrekkhistorien om at vi hadde dusj på kjøkkenet. Men så flyttet jeg, og jeg tror begge to ble litt triste av det. Heldigvis gikk det ikke lang tid før du flyttet på hybelen ved siden av! Da var det bra igjen! Nok en gang ble vi pantaflaske buddies, butikkudies, gåhjemfraskolen buddies, alt for lenge oppe om natten buddies. Du har lært meg så mye. Alt fra trening og spising, til youtube videoer. Ingenting hadde vært det samme uten deg!
Lisa, som har vært med meg gjennom tykt og tynt siden før jeg kan huske. Hun med bilen, og det irriterende fine håret.. og som det er umulig å finne et bilde av, fordi hun av en eller annen merkelig grunn er så kamerasky. Den mest dramatiske hendelsen mellom meg og Lisa, må ha vært den dagen på barneskolen, en gang mellom 4 og 6 klasse (husker ikke når vi fikk mobiler?), da jeg fikk en melding fra henne hvor det sto at vi ikke kunne være hjertevenninner lenger, fordi hun følte vi var vokst fra hverandre. Hjertet mitt brast. Jeg kunne ikke tenke på noe annet hele den helgen. Mandagen etter ble vi "hjertevenninner" igjen, og vi har vel bare hatt en eneste krangel siden. Det var i 10. klasse, og handlet om et musikkprosjekt vi hadde. Vi pratet ikke med hverandre resten av skoledagen, og vi sa ikke hadet til hverandre heller da vi gikk hver vår vei fra busstoppet. På kvelden fortsatte vi kranglen på msn, helt til jeg sa "meeen.. sex i kveld?" (hva jeg husker ass??) Og etter det har vi aldri kranglet igjen. Jeg elsker deg Lisa <3
Kristine som forsvant for meg en stund! Vi klikket ganske godt i lag da jeg begynte på Voss, men vi hadde ikke mer enn et år i lag, så forsvant du nordover! Men da du kom tilbake året etter, var det som om du aldri var dratt! Jeg kan bare huske en klem da jeg så deg igjen, og så var alt som før plutselig, som om vi hadde vært venner i en evighet! I år har jeg vært rævadilter på jobb for gratis kino og utgått godteri. Det har vært mye mageknip skal jeg si deg, men jeg har nytt vært sekund av det, fordi jeg var med deg! Det var litt klissete, men sånn er det når man jobber i kinokiosk! Du tror vel ikke jeg faktisk hadde jobbet mer eller mindre gratis i en kinokiosk bare fordi jeg likte det? Eller likte tør sjokolade? Det var jo faktisk en grunn til det! Dette har du takket meg mange ganger for, og nå er det på tide at jeg takker deg! Tusen takk for å ha vært der for meg, gang på gang!
Iris hjalp meg ut av et trangt, trangt skall. Hun hjalp meg ut i en verden(utenfor Arna), som viste seg å være mye større enn jeg trodde den var. Viste meg nye, spennende folk og lærte meg mye om livet. Hun har åpnet så mange dører for meg, at jeg ikke tror hun vet det selv. I tillegg tror jeg, da jeg møtte henne som 12-13 åring, at hun var den første jeg noen sinne så, med mine egne øyner, som hadde hanekam! Det var litt spennende også.. Jeg har hatt så mange fine stunder med henne. Hun lærte meg at å være litt "uskikkelig", ikke skadet noen, men jeg tror også hun på mange måter har vist meg hvor grensen går, direkte eller indirekte. Igjen så har det bare vært tilfeldigheter at vi møttes, men disse små tilfeldighetene elsker jeg! Få skikk på kontrabassen frøken, så vi kan ta over verden snart!
KJÆRE KJÆRE Maria!
Maria som kom hjelpesløs til Voss fra Moss i fjord, etter et år i Wales. Så fantastisk verdensvant og positiv! Morfaren min elsker henne, og det gjør jaggu meg resten av familien min som hun har møtt også. Vi er begge litt lost i en verden litt over trærne, med god utsikt ned og fram. Ikke alltid like lykkelige i nuet, men med store håp for framtiden! Vi trives best med nakne tær i gresset, noen pils og en gitar. Jeg hadde vært enda mer lost uten deg på Voss i år. Det har vært så fantastisk deilig å ha stemmen din der, og alle de sprø ideene dine. Nå er jeg så glad for at du kommer til meg i Bergen i 3 år, selv om jeg forlater deg i ett. Men du er sterk, og jeg vet at du på alle måter kan ta vare på deg selv! Du er en badass bitch assss!
Enkelte personer setter ekstra spor i sinnet ditt. Personer som lærer deg om verden, og hjelper deg igjennom nye ting, lærer deg å kjenne nye ting og hjelper deg å oppnå nye høyder - eller lavmål. Dette er personer som sannsynligvis har vært med på alt dette, og jeg er utrolig stolt og takknemlig for at de har vært en del av livet mitt, og jeg håper de fortsetter å være det.
Det er rart det, hvor sentimental man kan bli av å være totalt isolert i et par dager pga sykdom. Jaja, håper jeg har fått dere til å smile i hvert fall :-)
Meg og Line på gamle hybelen. Et av mine første møter med webcamera innstillinger.
Vafflo mi (et kallenavn som stammer fra min datatastingsanalfabetisme) og jeg som venter på bussen hjem! Jeg gadd visst ikke å gå alle de 100 meterne oppoverbake med en hel BÆREPOSE full av gryn og melk og babygullerøtter og smågodt! Nei ærlig talt!
Iris og jeg, på en trapp før en konsert, sannsynligvis på Inside med tanke på hvor mange ganger vi har spilt der. Såvidt jeg husker en meget god dag!
Et paintbilde av meg og Line. Kunstner: Linn, med sine så ekstremt dårlige paint skills at hun ikke justerte bildestørrelsen, så det ble masse hvitt rundt ;)
Line och jag på temadag i førsteklasse! Boller er godt!
Nok en gang Valsvik og meg, og nok en gang temadag i førsteklasse. Banda og hoodie. Skikkelig ghetto. Voss, ikke sant?
Meg, og en annen venninne jeg ikke fikk tid å skrive om.
Førsteklasse! Unge og dumme, men ikke så uskyldige som man skal ha det til!
Fot! Tante Linn og Like I Care Bear!
Kristine og meg på tur i snjoooen!
Linn som smiler! En dag med revyøving!
Maria og meg som lager harmoni og vårfølelser i hagen med vinterbleke skrotter!
Drita, natt til 17! Russ er gyy!
Etter Squares øving, på bussen fra Rockeslottet!
På Hulen. VIP liksom.
Lisa og jeg som har vært i byn og myst på konsertplakater vi skulle ønske vi kunne gå på, dengang man ikke var gammel nok til å kjøpe øl!
Lisa og meg på nøstet! BOOBIES. Just sayin'
Don't worry! Be Happy!
LEGOLAND!!!
Sofaen til pappan tl Lisa!
6 Oktober, 2006. En benk i skottegaten. Går alltid bort og hilser på den benken når jeg er i strøket. Jeg liker den benken.
