Når ikke-teknologien svikter..

LOST THE GAME!.... and so did you!

Så ble man slept tilbake til bloggen. Jeg gikk i innkjøp av en dagbok, som er mye mye mer koselig enn blogg. Hvorfor? Fordi det er elefanter på den! Med GLITTER!

Uansett. Så glemte jeg kulepennen min nede... så det gikk ikke helt dette her med dagbok i dag. Så da tømmer jeg ut min mentale bossbøtte her i stedet.



I dag har det vært den siste dagen min i Bergen. Kjemperart! Det er ofte sånn med bergensere, at uansett hvor man drar lengter man hjem. Dagen er blitt brukt på Ikea for å kjøpe de siste nødvendighetene. Jeg tror jeg begynner å bli klar. Og jeg har faktisk begynt å glede meg, og ikke bare stresse. Nå har jeg fått gjort unna mesteparten av pakkingen, så nå må jeg bare støvsuge og vaske rommet mitt, så er jeg good to go! Sånn mer eller mindre i hvert fall. Så dette er altså siste gangen jeg ser pappa før 14 oktober, mormor og morfar også. Med pappa var det greit nok, selvfølgelig trist, men han har uansett skaffet seg Skype, så kommer jo på en måte til å se han. Der er det verre med mormor og morfar, for jeg tviler på at de er helt inne i den type teknologi.



Jeg begynte nesten å gråte. Det var veldig rart, for jeg er ikke den typen egentlig, og det er jo ikke SÅ lenge før vi sees igjen! Det var bare det at når jeg klemte morfar, så slapp han ikke. Og så sa han: Dette går bra. Du har så godt av det. Du kommer til å bli så sterk!
Da var det like før slusene åpnet seg, og så hadde mormor tårer i øynene. Jeg ble litt sånn, herregud! Jeg fikk to eldre til å gråte! Jeg er et forferdelig menneske!



Men nå burde jeg legge meg. Laang dag i morgen. 12 timer til Grong. FANTASTISK.